Det har i de seneste år ikke vært terroraksjoner i republikken Irland. Særlig på 1970 -tallet forekom det imidlertid i Dublin og andre steder terrorhandlinger med tap av menneskeliv. I Nord-Irland er likeledes antallet terrorhandlinger som følge av Langfredagsavtalen av 1998 om fred og forsoning, sunket kraftig. Fortsatt forekommer imidlertid politisk motiverte mord og attentatforsøk i Nord. Samlet sett, er likevel sikkerhetssituasjonen, hva politisk vold angår, vesentlig bedret. Faren for nye terrorhandlinger i republikken Irland, som følge av konflikten i Nord, anses som liten.
Risikoen for terrorhandlinger utført av utenlandske ekstremister er til stede i Dublin, som i andre europeiske hovedsteder. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at Irland er mer utsatt enn andre. Sikkerheten ved Dublin flyplass er blitt skjerpet etter at stikkprøvekontroller avdekket svakheter ved rutinene. Det er ikke spesielle sikkerhetsforanstaltninger for reise med buss eller tog. Metro eksisterer foreløpig ikke.
På grunn av sin nære beliggenhet til det britiske atomanlegget Sellafield har irske myndigheter utarbeidet detaljerte beredskapsplaner for å takle konsekvensene av et mulig terrorangrep mot anlegget. Dersom et slikt angrep skulle inntreffe, vil rutiner for å informere befolkningen settes i verk umiddelbart. Reisende må i en slik situasjon følge irske myndigheters anvisninger. Faren for at noe alvorlig galt skal skje ved Sellafield, anses ikke som spesielt stor.
I Dublin og andre større irske byer gjør gjengkriminalitet og feider innad i kriminelle miljøer seg ikke sjelden gjeldende. For vanlige innbyggere og turister er Irland imidlertid et forholdsvis trygt land å ferdes i. Det er likevel viktig å passe godt på verdisaker som penger, pass, smykker og fotoutstyr. Safen på hotellet bør benyttes. Reisende bør være oppmerksomme på risikoen for lommetyver og veskenappere.
Ved større feiringer, som St. Patrick’s Day 17. mars (Irlands nasjonaldag), og nyttårsaften, når store grupper mennesker er samlet, bør man utvise spesiell aktsomhet.
Å reise rundt i Irland er generelt sett trygt. Veinettet er imidlertid av varierende standard. Selv om det i de senere år er bygget en rekke nye, moderne motorveier, som gjør at man som regel fort og enkelt kan ta seg fram til de store befolkningssentraene, er mange av de mindre veiene ofte svært smale og svingete. Høye fartsgrenser i forhold til det vi er vant med, samt det at de fleste nordmenn har begrenset erfaring med kjøring på venstre side, gjør at norske borgere vil stå seg på å vise ekstra aktsomhet i trafikken. Promillegrensen er 0.5, men kjøring i påvirket tilstand er antagelig vanligere enn i Norge.